ISO 11783 er standarden bak ISOBUS. Det er grunnen til at en sprÞyte fra ett merke kan vise betjeningen sin pÄ en traktorterminal fra et annet. Standarden er ikke ett dokument. Den bestÄr av 14 deler, og hver del dekker ett lag, fra pluggen bak pÄ traktoren til fila gÄrdskontoret leser inn etter en dag med sprÞyting. Her ser du hva hver del handler om, og hvilke deler som betyr noe for jobben du gjÞr.
Delene av ISO 11783 i korte trekk
| Del | Navn | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| 1 | General standard for mobile data communication | Kartet over resten |
| 2 | Physical layer | Plugger, kabler, terminering, pinout |
| 3 | Data link layer | Hvordan meldingene gÄr over ledningen |
| 4 | Network layer | Kobler sammen separate bussegmenter |
| 5 | Network management | Hvordan enhetene fÄr en adresse |
| 6 | Virtual terminal | Skjermbilder for redskapet og joystickknapper |
| 7 | Implement messages application layer | Hastighet, kraftuttak, lĂžft, lys |
| 8 | Power train messages | Data fra motor og girkasse |
| 9 | Tractor ECU | Hva traktoren forteller redskapet |
| 10 | Task controller and management information system data interchange | Oppdragsdata, kart, seksjonskontroll |
| 11 | Mobile data element dictionary | Felles betydning for loggede verdier |
| 12 | Diagnostics services | Feilkoder og identifisering av ECU-er |
| 13 | File server | Felles lagring pÄ bussen |
| 14 | Sequence control | Ta opp og spille av vendeteigsrutiner |
Delnavnene stÄr pÄ engelsk, slik de er publisert i standarden.
De 14 delene av ISO 11783, Ă©n for Ă©n
Del 1: Generell standard
Del 1 er inngangen. Den beskriver hvordan standarden er bygget opp, hvordan lagene henger sammen, og begrepene og definisjonene de andre delene bruker. Ingen kobler noe etter del 1, men det er herfra ordforrÄdet kommer.
Hvem det angÄr: produsenter, og alle som skriver en kravspesifikasjon.
Del 2: Fysisk lag
Del 2 er maskinvaren. Den definerer busskabelen og signalene, overfÞringshastigheten pÄ 250 kbit/s og de to 9-pinners kontaktene: den bakre, utvendige ISOBUS-kontakten bak (eller foran) pÄ traktoren og kontakten i hytta ved siden av setet. Den dekker ogsÄ terminating bias circuit (TBC), som avslutter bussen riktig i hver fysiske ende. Pintabeller for begge kontaktene stÄr i pinout-veiledningen for ISOBUS-kontakten, og terminering har sin egen side: ISOBUS-terminering (TBC) forklart.
Hvem det angÄr: montÞrer, verksteder og alle som lager en kabel.
Del 3: Datalinklag
Del 3 bestemmer hvordan meldingene pakkes og sendes. ISOBUS bruker CAN 2.0B med 29-bits identifikatorer. Hver meldingstype har et parameter group number (PGN) som forteller alle mottakere hva dataene er. Meldinger pÄ mer enn Ätte byte, for eksempel nÄr et redskap laster opp skjermbildene sine, deles opp og settes sammen igjen med transportprotokollene som er definert her. Denne delen fÞlger SAE J1939 tett. Forskjellen pÄ CAN, J1939 og ISOBUS stÄr i sammenligningen av ISOBUS, CAN-buss og J1939.
Hvem det angÄr: produsenter og alle som leser en CAN-logg.
Del 4: Nettverkslag
En traktor kan ha mer enn ett CAN-segment, for eksempel sin egen interne buss og redskapsbussen som gÄr ut til den bakre kontakten. Del 4 beskriver enheten som kobler segmentene sammen og bestemmer hvilke meldinger som slippes mellom dem, som bro, ruter eller gateway. PÄ de fleste traktorer ser du den aldri.
Hvem det angÄr: traktorprodusenter og de som bygger store redskap med flere segmenter.
Del 5: Nettverksstyring
Alle enheter pÄ bussen trenger en adresse, og del 5 handler om hvordan de fÄr den. Hver enhet har et 64-bits NAME som beskriver hva den er og hvem som har laget den. NÄr den fÄr strÞm, gjÞr den krav pÄ en adresse. Vil to enheter ha den samme, avgjÞr NAME hvem som beholder den. Traktoren bruker ogsÄ NAME til Ä kjenne igjen et redskap, og det er derfor AUX-N-tilordningene overlever at du kobler fra.
Hvem det angÄr: produsenter, og verksteder som leter etter en enhet som aldri dukker opp.
Del 6: Virtual Terminal
Delen de fleste fÞrere mÞter hver dag. Redskapet laster opp en object pool (skjermbilder, knapper, ikoner og verdier), og terminalen tegner den. Del 6 dekker ogsÄ hjelpestyringen (auxiliary control), bÄde den eldre AUX-O og dagens AUX-N, som legger redskapsfunksjoner pÄ traktorens joystick og knappene pÄ armlenet. VT-versjonen en terminal oppgir, viser til denne delen. Mer i veiledningen om Virtual Terminal og den komplette veiledningen om AUX-N.
Hvem det angÄr: alle.
Del 7: Applikasjonslag for redskapsmeldinger
Del 7 lister opp de vanlige meldingene traktor og redskap deler: hjulbasert og faktisk kjÞrehastighet, kraftuttaksturtall, posisjon pÄ front- og baklÞft, lyskommandoer, meldinger til hydraulikkuttakene, og innstillingene for sprÄk og enheter som terminalen bruker. En gjÞdselspreder som holder mengden etter kjÞrehastigheten, leser en melding fra del 7.
Hvem det angÄr: produsenter. FÞrere merker den nÄr et hastighets- eller lÞftesignal forsvinner.
Del 8: Meldinger fra drivlinjen
Del 8 dekker meldinger fra motor og girkasse, hentet fra J1939. Den betyr mest inne i traktoren. Det redskapet trenger Ă„ vite om traktoren, kommer som regel gjennom del 7 og del 9.
Hvem det angÄr: traktorprodusenter. De fleste andre kan hoppe over den.
Del 9: Traktor-ECU
Del 9 definerer traktor-ECU-en (TECU), traktorens egen node pÄ redskapsbussen. Den melder traktorens tilstand til redskapet og styrer strÞmmen til elektronikken pÄ redskapet. Standarden deler TECU-er inn i klasser. Klasse 1 sender det grunnleggende, som hastighet, kraftuttak og lÞfteposisjon. Klasse 2 legger til flere mÄleverdier. Klasse 3 tar imot kommandoer fra redskapet, for eksempel om Ä flytte lÞftet. Klassene og TIM er forklart i guiden til traktor-ECU-klassene. Redskapssiden stÄr i guiden til ISOBUS-ECU for redskap.
Hvem det angÄr: produsenter, og de som kjÞper redskap som trenger data fra traktoren.
Del 10: Task Controller
Del 10 dekker Task Controller og utveksling av data med gÄrdsprogrammet. Redskapet sender Task Controller en beskrivelse av seg selv (seksjoner, geometri, hva det kan logge), og Task Controller registrerer arbeidet og sender kommandoer tilbake. Oppdragsdata gÄr mellom terminal og gÄrdskontor som ISOXML-filer. Produktarkene deler dette i TC-BAS for totaler, TC-GEO for posisjonsbaserte registreringer og tildelingskart, og TC-SC for automatisk seksjonskontroll. Se ISOBUS seksjonskontroll forklart.
Hvem det angÄr: fÞrere som dokumenterer arbeidet eller kjÞrer variabel tildeling, og produsenter.
Del 11: Dataordbok for mobile dataelementer
NÄr en sprÞyte logger utkjÞrt mengde, mÄ gÄrdsprogrammet vite hva tallet betyr. Del 11 er den felles ordboka. Hvert dataelement har en data dictionary identifier (DDI) med fast betydning, enhet og opplÞsning. Ordboka vedlikeholdes som en database pÄ nett, sÄ nye oppfÞringer kommer uten Ä vente pÄ en ny utgave av standarden.
Hvem det angÄr: produsenter og utviklere av gÄrdsprogrammer.
Del 12: Diagnosetjenester
Del 12 bestemmer hvordan ECU-er melder feil og identifiserer seg. Feilkodene fÞlger J1939-oppbyggingen: et SPN for hva som er berÞrt og et FMI for hvordan det feilet, delt i aktive og tidligere aktive koder. Delen dekker ogsÄ identifisering av ECU-en og programvaren, slik at et serviceverktÞy vet hva det snakker med. Hvordan du leser kodene, stÄr i guiden til ISOBUS-feilkoder.
Hvem det angÄr: verksteder, og fÞrere som leser en feil pÄ skjermen.
Del 13: Filserver
Del 13 definerer en filserver: en enhet pÄ bussen med lagringsplass som andre ECU-er kan lese fra og skrive til. Den er ofte en del av terminalen. En ECU uten egen lagring kan ha filene sine der.
Hvem det angÄr: produsenter. FÞrere ser bare om en funksjon som bygger pÄ den, virker.
Del 14: Sekvensstyring
Del 14 handler om Ä ta opp og spille av en rekke funksjoner, som regel vendeteigsrutinen: hev baklÞftet, fell inn merkerne, stopp kraftuttaket, og det samme baklengs pÄ vei inn igjen. En sekvensstyrer tar opp og spiller av stegene, og funksjonene pÄ traktor og redskap som er med, fungerer som klienter. Begge maskinene mÄ stÞtte det.
Hvem det angÄr: fÞrere som bruker automatikk pÄ vendeteigen, og produsenter.
Hvilke deler av ISO 11783 som angÄr hvem
FĂžrer
Del 6 er den du bruker: redskapets skjermbilder pÄ terminalen og funksjonene pÄ joysticken. Del 10 betyr noe hvis du dokumenterer arbeidet, bruker tildelingskart eller vil ha seksjonskontroll. Del 12 stÄr bak feilkodene pÄ skjermen.
GĂ„rdsverksted
Del 2 for kabler, pinout og terminering. Del 5 nÄr en enhet ikke dukker opp eller to enheter kolliderer. Del 12 for feilkoder. Del 3 nÄr du kobler en CAN-logger pÄ bussen og skal finne ut av PGN-ene.
Redskapsprodusent
Minimum er del 2, 3, 5 og 6: kontakt, meldinger, adressekrav og en object pool som virker. Legg til del 10 for dokumentasjon eller seksjonskontroll, del 7 og del 9 for traktordata, del 11 for loggede verdier og del 12 for diagnose. OEM-guiden til Ă„ gjĂžre et redskap ISOBUS-klart gjĂžr dette om til en plan.
Hvor ISOBUS Block passer inn
ISOBUS Block bruker fire deler av standarden. Del 2: den kobles til ISOBUS-kontakten i hytta eller den utvendige 9-pinners kontakten. Del 3: den snakker pÄ traktorens CAN-buss. Del 5: den gjÞr krav pÄ sin egen adresse som alle andre enheter. Del 6: den laster opp sin object pool, slik at knappene dukker opp pÄ traktorskjermen. Hver knapp styrer en relékanal, CH1 til CH8, i TOG- eller MOM-modus, og modulen publiserer AUX-N-funksjoner som du tilordner til knapper pÄ joysticken eller armlenet.
Den er ingen Task Controller-klient. Ingen TC-BAS, ingen TC-GEO, ingen TC-SC. En relékanal du styrer fra skjermen, styres av deg, ikke av et kart.
Ofte stilte spÞrsmÄl
Hva er ISO 11783?
ISO 11783 er den internasjonale standarden for datakommunikasjon mellom traktor, redskap og terminalen i hytta. Den definerer kontakten, CAN-nettverket, Virtual Terminal, Task Controller og diagnose.
Hvor mange deler har ISO 11783?
Fjorten, nummerert fra del 1 til del 14. Hver del dekker ett omrÄde, for eksempel det fysiske laget (del 2), Virtual Terminal (del 6) eller Task Controller (del 10).
Hva er forskjellen pÄ ISO 11783 og ISOBUS?
Ingen, i praksis. ISO 11783 er det formelle navnet pÄ standarden, og ISOBUS er navnet bransjen bruker. Tekniske dokumenter viser til delnumrene.
Hvilken del av ISO 11783 gjelder kontakten?
Del 2, det fysiske laget. Den definerer den bakre, utvendige ISOBUS-kontakten, kontakten i hytta, kabelen og termineringen av bussen.
Hvilken del av ISO 11783 gjelder Virtual Terminal?
Del 6. Den definerer hvordan et redskap laster opp sin object pool til terminalen, og hvordan terminalen tegner den. Hjelpestyringen, med tilordning av AUX-N til joysticken, stÄr ogsÄ i del 6.
Bygger ISO 11783 pÄ J1939?
Ja. ISOBUS vokste ut av SAE J1939, CAN-standarden som brukes i lastebiler og motorer. Datalinklaget, nettverksstyringen og diagnosen fĂžlger J1939 tett, og derfor bruker feilkodene den samme SPN- og FMI-oppbyggingen. Landbrukslagene, som Virtual Terminal og Task Controller, er ISOBUS sine egne.
Trenger du en ISOBUS-relémodul til magnetventiler, arbeidslys eller hydraulikkventiler? ISOBUS Block gir deg 8 reléutganger som du styrer rett fra Virtual Terminal-skjermen pÄ traktoren.