ISO 11783 er standarden bak ISOBUS. Det er grunnen til at en sprøyte fra ett merke kan vise betjeningen sin på en traktorterminal fra et annet. Standarden er ikke ett dokument. Den består av 14 deler, og hver del dekker ett lag, fra pluggen bak på traktoren til fila gårdskontoret leser inn etter en dag med sprøyting. Her ser du hva hver del handler om, og hvilke deler som betyr noe for jobben du gjør.
Delene av ISO 11783 i korte trekk
| Del | Navn | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| 1 | General standard for mobile data communication | Kartet over resten |
| 2 | Physical layer | Plugger, kabler, terminering, pinout |
| 3 | Data link layer | Hvordan meldingene går over ledningen |
| 4 | Network layer | Kobler sammen separate bussegmenter |
| 5 | Network management | Hvordan enhetene får en adresse |
| 6 | Virtual terminal | Skjermbilder for redskapet og joystickknapper |
| 7 | Implement messages application layer | Hastighet, kraftuttak, løft, lys |
| 8 | Power train messages | Data fra motor og girkasse |
| 9 | Tractor ECU | Hva traktoren forteller redskapet |
| 10 | Task controller and management information system data interchange | Oppdragsdata, kart, seksjonskontroll |
| 11 | Mobile data element dictionary | Felles betydning for loggede verdier |
| 12 | Diagnostics services | Feilkoder og identifisering av ECU-er |
| 13 | File server | Felles lagring på bussen |
| 14 | Sequence control | Ta opp og spille av vendeteigsrutiner |
Delnavnene står på engelsk, slik de er publisert i standarden.
De 14 delene av ISO 11783, én for én
Del 1: Generell standard
Del 1 er inngangen. Den beskriver hvordan standarden er bygget opp, hvordan lagene henger sammen, og begrepene og definisjonene de andre delene bruker. Ingen kobler noe etter del 1, men det er herfra ordforrådet kommer.
Hvem det angår: produsenter, og alle som skriver en kravspesifikasjon.
Del 2: Fysisk lag
Del 2 er maskinvaren. Den definerer busskabelen og signalene, overføringshastigheten på 250 kbit/s og de to 9-pinners kontaktene: den bakre, utvendige ISOBUS-kontakten bak (eller foran) på traktoren og kontakten i hytta ved siden av setet. Den dekker også terminating bias circuit (TBC), som avslutter bussen riktig i hver fysiske ende. Pintabeller for begge kontaktene står i pinout-veiledningen for ISOBUS-kontakten, og terminering har sin egen side: ISOBUS-terminering (TBC) forklart.
Hvem det angår: montører, verksteder og alle som lager en kabel.
Del 3: Datalinklag
Del 3 bestemmer hvordan meldingene pakkes og sendes. ISOBUS bruker CAN 2.0B med 29-bits identifikatorer. Hver meldingstype har et parameter group number (PGN) som forteller alle mottakere hva dataene er. Meldinger på mer enn åtte byte, for eksempel når et redskap laster opp skjermbildene sine, deles opp og settes sammen igjen med transportprotokollene som er definert her. Denne delen følger SAE J1939 tett. Forskjellen på CAN, J1939 og ISOBUS står i sammenligningen av ISOBUS, CAN-buss og J1939.
Hvem det angår: produsenter og alle som leser en CAN-logg.
Del 4: Nettverkslag
En traktor kan ha mer enn ett CAN-segment, for eksempel sin egen interne buss og redskapsbussen som går ut til den bakre kontakten. Del 4 beskriver enheten som kobler segmentene sammen og bestemmer hvilke meldinger som slippes mellom dem, som bro, ruter eller gateway. På de fleste traktorer ser du den aldri.
Hvem det angår: traktorprodusenter og de som bygger store redskap med flere segmenter.
Del 5: Nettverksstyring
Alle enheter på bussen trenger en adresse, og del 5 handler om hvordan de får den. Hver enhet har et 64-bits NAME som beskriver hva den er og hvem som har laget den. Når den får strøm, gjør den krav på en adresse. Vil to enheter ha den samme, avgjør NAME hvem som beholder den. Traktoren bruker også NAME til å kjenne igjen et redskap, og det er derfor AUX-N-tilordningene overlever at du kobler fra.
Hvem det angår: produsenter, og verksteder som leter etter en enhet som aldri dukker opp.
Del 6: Virtual Terminal
Delen de fleste førere møter hver dag. Redskapet laster opp en object pool (skjermbilder, knapper, ikoner og verdier), og terminalen tegner den. Del 6 dekker også hjelpestyringen (auxiliary control), både den eldre AUX-O og dagens AUX-N, som legger redskapsfunksjoner på traktorens joystick og knappene på armlenet. VT-versjonen en terminal oppgir, viser til denne delen. Mer i veiledningen om Virtual Terminal og den komplette veiledningen om AUX-N.
Hvem det angår: alle.
Del 7: Applikasjonslag for redskapsmeldinger
Del 7 lister opp de vanlige meldingene traktor og redskap deler: hjulbasert og faktisk kjørehastighet, kraftuttaksturtall, posisjon på front- og bakløft, lyskommandoer, meldinger til hydraulikkuttakene, og innstillingene for språk og enheter som terminalen bruker. En gjødselspreder som holder mengden etter kjørehastigheten, leser en melding fra del 7.
Hvem det angår: produsenter. Førere merker den når et hastighets- eller løftesignal forsvinner.
Del 8: Meldinger fra drivlinjen
Del 8 dekker meldinger fra motor og girkasse, hentet fra J1939. Den betyr mest inne i traktoren. Det redskapet trenger å vite om traktoren, kommer som regel gjennom del 7 og del 9.
Hvem det angår: traktorprodusenter. De fleste andre kan hoppe over den.
Del 9: Traktor-ECU
Del 9 definerer traktor-ECU-en (TECU), traktorens egen node på redskapsbussen. Den melder traktorens tilstand til redskapet og styrer strømmen til elektronikken på redskapet. Standarden deler TECU-er inn i klasser. Klasse 1 sender det grunnleggende, som hastighet, kraftuttak og løfteposisjon. Klasse 2 legger til flere måleverdier. Klasse 3 tar imot kommandoer fra redskapet, for eksempel om å flytte løftet. Klassene og TIM er forklart i guiden til traktor-ECU-klassene. Redskapssiden står i guiden til ISOBUS-ECU for redskap.
Hvem det angår: produsenter, og de som kjøper redskap som trenger data fra traktoren.
Del 10: Task Controller
Del 10 dekker Task Controller og utveksling av data med gårdsprogrammet. Redskapet sender Task Controller en beskrivelse av seg selv (seksjoner, geometri, hva det kan logge), og Task Controller registrerer arbeidet og sender kommandoer tilbake. Oppdragsdata går mellom terminal og gårdskontor som ISOXML-filer. Produktarkene deler dette i TC-BAS for totaler, TC-GEO for posisjonsbaserte registreringer og tildelingskart, og TC-SC for automatisk seksjonskontroll. Se ISOBUS seksjonskontroll forklart.
Hvem det angår: førere som dokumenterer arbeidet eller kjører variabel tildeling, og produsenter.
Del 11: Dataordbok for mobile dataelementer
Når en sprøyte logger utkjørt mengde, må gårdsprogrammet vite hva tallet betyr. Del 11 er den felles ordboka. Hvert dataelement har en data dictionary identifier (DDI) med fast betydning, enhet og oppløsning. Ordboka vedlikeholdes som en database på nett, så nye oppføringer kommer uten å vente på en ny utgave av standarden.
Hvem det angår: produsenter og utviklere av gårdsprogrammer.
Del 12: Diagnosetjenester
Del 12 bestemmer hvordan ECU-er melder feil og identifiserer seg. Feilkodene følger J1939-oppbyggingen: et SPN for hva som er berørt og et FMI for hvordan det feilet, delt i aktive og tidligere aktive koder. Delen dekker også identifisering av ECU-en og programvaren, slik at et serviceverktøy vet hva det snakker med. Hvordan du leser kodene, står i guiden til ISOBUS-feilkoder.
Hvem det angår: verksteder, og førere som leser en feil på skjermen.
Del 13: Filserver
Del 13 definerer en filserver: en enhet på bussen med lagringsplass som andre ECU-er kan lese fra og skrive til. Den er ofte en del av terminalen. En ECU uten egen lagring kan ha filene sine der.
Hvem det angår: produsenter. Førere ser bare om en funksjon som bygger på den, virker.
Del 14: Sekvensstyring
Del 14 handler om å ta opp og spille av en rekke funksjoner, som regel vendeteigsrutinen: hev bakløftet, fell inn merkerne, stopp kraftuttaket, og det samme baklengs på vei inn igjen. En sekvensstyrer tar opp og spiller av stegene, og funksjonene på traktor og redskap som er med, fungerer som klienter. Begge maskinene må støtte det.
Hvem det angår: førere som bruker automatikk på vendeteigen, og produsenter.
Hvilke deler av ISO 11783 som angår hvem
Fører
Del 6 er den du bruker: redskapets skjermbilder på terminalen og funksjonene på joysticken. Del 10 betyr noe hvis du dokumenterer arbeidet, bruker tildelingskart eller vil ha seksjonskontroll. Del 12 står bak feilkodene på skjermen.
Gårdsverksted
Del 2 for kabler, pinout og terminering. Del 5 når en enhet ikke dukker opp eller to enheter kolliderer. Del 12 for feilkoder. Del 3 når du kobler en CAN-logger på bussen og skal finne ut av PGN-ene.
Redskapsprodusent
Minimum er del 2, 3, 5 og 6: kontakt, meldinger, adressekrav og en object pool som virker. Legg til del 10 for dokumentasjon eller seksjonskontroll, del 7 og del 9 for traktordata, del 11 for loggede verdier og del 12 for diagnose. OEM-guiden til å gjøre et redskap ISOBUS-klart gjør dette om til en plan.
Hvor ISOBUS Block passer inn
ISOBUS Block bruker fire deler av standarden. Del 2: den kobles til ISOBUS-kontakten i hytta eller den utvendige 9-pinners kontakten. Del 3: den snakker på traktorens CAN-buss. Del 5: den gjør krav på sin egen adresse som alle andre enheter. Del 6: den laster opp sin object pool, slik at knappene dukker opp på traktorskjermen. Hver knapp styrer en relékanal, CH1 til CH8, i TOG- eller MOM-modus, og modulen publiserer AUX-N-funksjoner som du tilordner til knapper på joysticken eller armlenet.
Den er ingen Task Controller-klient. Ingen TC-BAS, ingen TC-GEO, ingen TC-SC. En relékanal du styrer fra skjermen, styres av deg, ikke av et kart.
Ofte stilte spørsmål
Hva er ISO 11783?
ISO 11783 er den internasjonale standarden for datakommunikasjon mellom traktor, redskap og terminalen i hytta. Den definerer kontakten, CAN-nettverket, Virtual Terminal, Task Controller og diagnose.
Hvor mange deler har ISO 11783?
Fjorten, nummerert fra del 1 til del 14. Hver del dekker ett område, for eksempel det fysiske laget (del 2), Virtual Terminal (del 6) eller Task Controller (del 10).
Hva er forskjellen på ISO 11783 og ISOBUS?
Ingen, i praksis. ISO 11783 er det formelle navnet på standarden, og ISOBUS er navnet bransjen bruker. Tekniske dokumenter viser til delnumrene.
Hvilken del av ISO 11783 gjelder kontakten?
Del 2, det fysiske laget. Den definerer den bakre, utvendige ISOBUS-kontakten, kontakten i hytta, kabelen og termineringen av bussen.
Hvilken del av ISO 11783 gjelder Virtual Terminal?
Del 6. Den definerer hvordan et redskap laster opp sin object pool til terminalen, og hvordan terminalen tegner den. Hjelpestyringen, med tilordning av AUX-N til joysticken, står også i del 6.
Bygger ISO 11783 på J1939?
Ja. ISOBUS vokste ut av SAE J1939, CAN-standarden som brukes i lastebiler og motorer. Datalinklaget, nettverksstyringen og diagnosen følger J1939 tett, og derfor bruker feilkodene den samme SPN- og FMI-oppbyggingen. Landbrukslagene, som Virtual Terminal og Task Controller, er ISOBUS sine egne.
Trenger du en ISOBUS-relémodul til magnetventiler, arbeidslys eller hydraulikkventiler? ISOBUS Block gir deg 8 reléutganger som du styrer rett fra Virtual Terminal-skjermen på traktoren.