ISOBUS er kallenavnet på ISO 11783, standarden som lar traktor og redskap fra ulike merker dele én plugg, én skjerm og ett sett knapper. Navnet er mer en merkelapp enn en ekte forkortelse: «ISO» for standardiseringsorganisasjonen og «BUS» for datanettverket. Er du ny på området, begynn med hva ISOBUS er, og kom tilbake hit når et produktark eller en meny på terminalen bruker en forkortelse du ikke kjenner.
Begrepene kommer fra selve ISO 11783, fra lastebilstandarden SAE J1939 som ISOBUS bygger på, og fra funksjonsnavnene i produktarkene. De fleste står på engelsk, fordi det er slik du møter dem på terminalen og i produktarkene. Under hvert begrep forklarer vi hva det betyr. Der det finnes et vanlig norsk ord, står det først. Der vi har en egen artikkel om begrepet, lenker oppføringen dit.
ISOBUS-ordbok: A til C
Address claim
Adressekrav. Det første en enhet gjør når den får strøm på bussen. Den melder hvilken adresse den vil bruke (0 til 253), sammen med sitt NAME. Vil to enheter ha samme adresse, avgjør NAME hvem som beholder den.
AUX-N (Auxiliary control, new)
Den nye ordningen for hjelpestyring (auxiliary control). Måten ISOBUS legger redskapsfunksjoner på traktorens egen joystick og knappene på armlenet. Redskapet publiserer en liste over funksjonene sine, du kobler hver av dem til en knapp i AUX-N-menyen på terminalen, og traktoren husker tilordningen. De fleste traktorer bygget etter 2012 til 2015 med fullt ISOBUS-armlene støtter det. Steg for steg i den komplette veiledningen om AUX-N.
AUX-O (Auxiliary control, old)
Den eldre ordningen for tilordning av knapper, som AUX-N erstattet. Den er vanskeligere å tilordne på nytt og fungerer ikke sammen med AUX-N. Du finner den fortsatt på eldre maskiner.
Auxiliary input / auxiliary function
Hjelpeinngang og hjelpefunksjon, de to halvdelene av en AUX-N-tilordning. En hjelpeinngang er en fysisk betjening som traktoren eller en egen betjeningsenhet tilbyr: en avtrekker på joysticken, en vippebryter, en knapp. En hjelpefunksjon er noe redskapet kan gjøre: folde bommen, åpne en ventil. Tilordningen kobler den ene til den andre.
Breakaway connector (IBBC, bakre 9-pinners kontakt)
Den bakre ISOBUS-kontakten. Den runde 9-pinners kontakten bak på traktoren der redskapet kobles til. Standarden kaller den Implement Bus Breakaway Connector, fordi den er laget for å løsne rent hvis redskapet river seg løs fra traktoren. Noen traktorer har en tilsvarende kontakt foran. Pinne for pinne i pinout-veiledningen for ISOBUS-kontakten.
CAN bus
CAN-buss. Controller Area Network: databussen med to ledere (CAN_H og CAN_L) som ISOBUS-meldingene går på. ISOBUS kjører den på 250 kbit/s og legger landbruksreglene oppå. Hvordan CAN, J1939 og ISOBUS henger sammen, står i ISOBUS, CAN-buss og J1939 sammenlignet.
D til H
DDI (Data Dictionary Identifier)
Et nummer som gir navn til én prosessverdi, for eksempel tildelt mengde, arbeidsbredde eller totalt areal. DDI-ene står i ISOBUS-dataordboka (ISO 11783-11), slik at Task Controller og et redskap fra ulike produsenter er enige om hva hver verdi betyr.
DDOP (Device Description Object Pool)
Redskapets beskrivelse av seg selv for Task Controller: delene (bom, seksjoner, beholdere), hvor de sitter, og hvilke DDI-er hver del kan rapportere eller ta imot. Den har samme rolle overfor Task Controller som object pool har overfor terminalen.
ECU (Electronic Control Unit, implement ECU, job computer)
Styreenhet, på redskapet ofte kalt jobbcomputer eller redskapscomputer. Elektronikkboksen som snakker på bussen. På redskapet styrer den maskinen, driver ventiler og motorer, og sender betjeningsbildene til terminalen. Mer i guiden til ISOBUS-ECU for redskap.
File Server
Filserver. En lagringsfunksjon på traktorsiden (ISO 11783-13) som redskap og andre enheter kan lese fra og skrive til over bussen.
HSI (High-Speed ISOBUS)
Høyhastighets-ISOBUS. Et raskere nettverk som utvikles ved siden av dagens CAN-buss, for data som 250 kbit/s ikke klarer å bære, som kamerabilder og store kart. Det er ikke i vanlig bruk ennå.
I til N
In-cab connector
ISOBUS-kontakten i hytta, også kalt InCab-kontakt. Den 9-pinners ISOBUS-kontakten inne i førerhuset, som regel til høyre for setet. Den kalles ofte LBS-kontakten, etter den tyske standarden som kom før ISOBUS. Den fører to CAN-busser og brukes til ekstra terminaler, diagnoseverktøy og moduler som sitter i hytta. Pinoppsettet er et annet enn på den bakre kontakten: se pinout for InCab-kontakten.
ISB (ISOBUS Shortcut Button)
Snarveisknapp for ISOBUS. En knapp i hytta som sender én kommando over bussen: redskap som støtter den, stopper prosessen de holder på med. Den er ingen nødstopp. Den bryter ikke strømmen, og et redskap som ikke støtter ISB, overser den.
ISO 11783
Den internasjonale standarden bak ISOBUS, utgitt i flere deler. Hver del dekker ett område: kontakter og kabling i del 2, nettverksstyring i del 5, Virtual Terminal i del 6, traktor-ECU i del 9, Task Controller i del 10 og diagnose i del 12. Artikkelen ISO 11783 forklart går gjennom dem én for én.
ISOXML
Filformatet for oppdragsdata, definert i ISO 11783-10. Gårdsprogrammet skriver oppdrag, skifter og tildelingskart som ISOXML, Task Controller i terminalen kjører dem, og resultatene går tilbake samme vei.
NAME
En 64-bits identitet som alle enheter på bussen har. Den forteller hvem som har laget enheten, hva slags enhet det er, og hvilket eksemplar det er. Address claim bruker den til å løse konflikter, og terminalen bruker den til å kjenne igjen et redskap den har sett før.
O til S
Object pool
Pakken med skjermbilder, knapper, ikoner og verdier som et redskap laster opp til terminalen. Kalles også objektpool. Terminalen vet ingenting om redskapet på forhånd. Den tegner det object poolen beskriver, og lagrer den som regel slik at neste tilkobling går raskere. Mer i veiledningen om Virtual Terminal.
PGN (Parameter Group Number)
Nummeret som forteller en mottaker hva slags melding den ser på: hjulhastighet, en kommando til terminalen, en diagnosemelding. PGN-ene kommer fra J1939, og ISO 11783 legger til sine egne for landbruksmeldingene.
Section control
Seksjonskontroll. Automatisk av- og påslag av seksjoner på redskapet etter GPS-posisjon, slik at sprøytebommen eller såmaskinen ikke legger dobbelt på areal som allerede er behandlet. Den går gjennom Task Controller (TC-SC) og må støttes av både traktor og redskap. Å slå en seksjonsventil av og på med en knapp er manuell seksjonsstyring, ikke seksjonskontroll. Se ISOBUS seksjonskontroll forklart.
SPN og FMI (Suspect Parameter Number, Failure Mode Identifier)
De to tallene i en feilkode. SPN sier hva som melder problemet, FMI sier hvordan det feilet. SPN 168 FMI 1 leses som batterispenning under normalt område. Hvordan du leser dem, står i guiden til ISOBUS-feilkoder.
T til W
Task Controller (TC-BAS, TC-SC, TC-GEO)
Delen av ISOBUS som registrerer arbeidet og styrer redskapet etter posisjon, som regel bygget inn i terminalen. TC-BAS registrerer totaler for oppdraget, som areal og mengde brukt. TC-GEO legger til posisjon: kart over utført tildeling og variabel tildeling etter tildelingskart. TC-SC er seksjonskontroll. Produktarkene lister de tre hver for seg, så sjekk hvilke en maskin har. Mer i ISOBUS Task Controller forklart.
TBC (Terminating Bias Circuit)
Terminering, eller termineringskrets. Avslutningen i hver ende av ISOBUS-bussen, som holder signalet rent. I motsetning til en vanlig termineringsmotstand har en TBC egen strømforsyning, som den bakre kontakten fører på TBC-pinnene. Med strømmen av skal du måle rundt 60 ohm mellom CAN_H og CAN_L. Mer i ISOBUS-terminering (TBC) forklart.
TECU (Tractor ECU, klasse 1 til 3)
Traktor-ECU. Traktorens egen stemme på bussen. Den sender ut kjørehastighet, hjulhastighet, kraftuttaksturtall og løfteposisjon, som en gjødselspreder eller en såmaskin bruker til å holde riktig mengde. Klasse 1 sender det grunnleggende, klasse 2 legger til flere måleverdier og statusdata, og klasse 3 tar også imot kommandoer fra redskapet, for eksempel om å flytte løftet. Mer i ISOBUS klasse 1, 2 og 3 og TIM forklart.
TIM (Tractor Implement Management)
Redskapet ber traktoren om å gjøre noe: endre hastighet, heve løftet, slå på en hydraulikkventil. Det må støttes av begge maskinene, og føreren må godkjenne det i hytta.
UT (Universal Terminal)
Universalterminal. Et annet navn på Virtual Terminal. UT er navnet du ser i produktark og i samsvarstesting av ISOBUS. Funksjonen er den samme: skjermen i hytta som viser betjeningen for redskapet. ISOBUS-terminaler sammenligner innebygde og frittstående terminaler.
VT (Virtual Terminal)
Terminalen slik ISO 11783-6 kaller den: skjermen i traktorens armlene eller en egen skjerm i hytta. Redskapet laster opp sin object pool, VT-en tegner den, og du betjener redskapet fra skjermen.
VT version
VT-versjon. Versjonen av Virtual Terminal-standarden som en terminal støtter. Versjon 3 til 6 er i bruk ute. En object pool laget for en nyere versjon enn terminalen støtter, vises kanskje ikke riktig, og derfor har godt bygde redskap med en utgave for eldre terminaler.
Working set
Ett redskap slik terminalen ser det: én eller flere ECU-er som opptrer som en enhet, med én master som snakker med terminalen. Med flere enheter tilkoblet dukker hver opp som sitt eget working set, og du bytter mellom dem på terminalen. ISOBUS Block vises for eksempel som et eget working set ved siden av sprøyta.
Tall
250 kbit/s
Den faste hastigheten på ISOBUS-bussen. Det finnes ingen innstilling for å endre den. En enhet som er satt til en annen CAN-hastighet, får ikke kontakt med en ISOBUS-traktor i det hele tatt. Det er noe av det første en gateway må ta hånd om.
Ofte stilte spørsmål
Hva står ISOBUS for?
ISOBUS er kallenavnet på ISO 11783, den internasjonale standarden for kommunikasjon mellom traktor og redskap. Det er en merkelapp, ikke en ekte forkortelse: «ISO» for standardiseringsorganisasjonen og «BUS» for datanettverket.
Hva er forskjellen på VT og UT?
Ingen, i funksjon. VT (Virtual Terminal) er navnet i standarden ISO 11783-6. UT (Universal Terminal) er navnet som brukes i produktark og i samsvarstesting, om den samme skjermen.
Hva er forskjellen på AUX-N og AUX-O?
Begge legger redskapsfunksjoner på traktorens knapper. AUX-O er den eldre ordningen og er vanskeligere å tilordne på nytt. AUX-N er den gjeldende: føreren kobler en hvilken som helst redskapsfunksjon til en hvilken som helst kompatibel knapp i menyen på terminalen, og traktoren husker det. De to fungerer ikke sammen, så sjekk hvilken begge maskinene støtter.
Hva er forskjellen på ISOBUS og CAN-buss?
CAN-bussen er ledningene og signalene som bærer meldingene. ISOBUS bygger på CAN med 250 kbit/s og legger til landbruksreglene: address claim, Virtual Terminal, AUX-N, Task Controller og standardkontaktene. Alle ISOBUS-nettverk er CAN-nettverk, men ikke omvendt.
Trenger du en ISOBUS-relémodul til magnetventiler, arbeidslys eller hydraulikkventiler? ISOBUS Block gir deg 8 reléutganger som du styrer rett fra Virtual Terminal-skjermen på traktoren.