ISOBUS er standarden som gjør at traktor og redskap fra ulike merker forstår hverandre. Du får én kontakt bak på traktoren, redskapets betjening på traktorens egen skjerm og redskapets funksjoner på traktorens egen joystick. Det offisielle navnet er ISO 11783. Før ISOBUS kom hvert redskap med sin egen styreboks, sin egen kabel inn gjennom bakruta og sine egne brytere skrudd fast på stolpen i hytta. Med ISOBUS tar sprøyta, pressa eller såmaskinen med seg sitt eget brukergrensesnitt og låner skjermen i traktoren.
Her går vi gjennom delene du faktisk møter: kontakten, skjermen, knappene, Task Controller og dataene traktoren selv sender. Deretter ser vi på hvordan du finner ut om traktoren har ISOBUS, hva «ISOBUS-klar» betyr i et produktark, og hva du kan legge til selv.
ISOBUS kort forklart
ISOBUS er et regelverk, publisert som ISO 11783, for hvordan elektronikken på traktor og redskap deler én kabel og én skjerm. Redskapet har sin egen styreenhet. Den kobles til traktorens ISOBUS-kontakt, melder seg på bussen og sender betjeningsbildene sine til terminalen i traktoren. Føreren styrer redskapet fra terminalen og fra joysticken. Under panseret er ISOBUS en CAN-buss på 250 kbit/s med landbruksregler lagt oppå. Mer nettverksteknikk trenger de fleste førere aldri å kunne. Resten av artikkelen handler om hva nettverket gjør for deg i hytta.
Kontakten: én 9-pinners kontakt på alle merker
ISOBUS har to kontakter, begge beskrevet i ISO 11783-2:
- Den utvendige ISOBUS-kontakten bak. Den runde kontakten bak på traktoren, som regel ved løftet og hydraulikkuttakene, ofte under et lokk du vipper opp. Her kobler du til redskapet. Noen traktorer har en tilsvarende kontakt foran også.
- ISOBUS-kontakten i hytta. En 9-pinners kontakt inne i førerhuset, for terminaler, styrebokser og annet utstyr som sitter ved førersetet.
Begge har samme utforming på alle merker. ISOBUS-pluggen fra en Kverneland-sprøyte passer i en Valtra, en John Deere eller en Fendt uten overgang. Det er hele poenget. Den utvendige kontakten fører bussen, strøm til elektronikken på redskapet og en kraftigere strømforsyning til forbrukerne.
Hva hver pinne gjør i begge kontaktene, finner du i pinout-veiledningen for ISOBUS-kontakten. Skal du kjøpe en motkontakt eller montere en på en kabel, har guiden til ISOBUS-plugger og -kontakter delenumre og typer.
Skjermen: Virtual Terminal (VT) eller Universal Terminal (UT)
Virtual Terminal er skjermen i hytta som viser betjeningen for redskapet. ISO 11783 kaller den Virtual Terminal. På datablad kalles samme funksjon UT, for Universal Terminal. To navn på samme sak.
Poenget er at terminalen ikke vet noe om redskapet ditt på forhånd. Når redskapet kobles til, laster det opp en pakke med skjermbilder, knapper, ikoner og tallverdier. Pakken heter object pool. Terminalen tegner det redskapet sender. En sprøyte viser bomtrykk og seksjonsknapper. En presse viser ballteller og status for knivene. Kobler du fra den ene og til den andre, bytter skjermen bilde.
Terminalen kan være innebygd i armlenet eller være en egen skjerm montert i hytta. Uansett erstatter én skjerm den separate styreboksen hvert redskap trengte før. Veiledningen om Virtual Terminal går dypere inn i VT-versjoner og object pool, og ISOBUS-terminaler sammenligner innebygde og frittstående terminaler.
Knappene: AUX-N
Med AUX-N legger du redskapsfunksjoner på de fysiske knappene i traktoren: knapper på joysticken, brytere på armlenet, vippebrytere. Redskapet publiserer en liste over funksjonene sine. Du åpner menyen for AUX-N-tilordning på terminalen og kobler hver funksjon til en knapp. Traktoren husker oppsettet.
Da kan du folde bommen, åpne en ventil eller slå på et arbeidslys uten å ta blikket bort fra vendeteigen. AUX-N erstattet en eldre ordning som het AUX-O, og de fleste traktorer som lar deg tilordne knapper i dag, bruker AUX-N. Fremgangsmåten og særegenhetene merke for merke står i den komplette veiledningen om AUX-N.
Dokumentasjon og seksjonskontroll: Task Controller
Task Controller er delen av ISOBUS som registrerer arbeidet og styrer redskapet etter posisjon. Den sitter som regel i terminalen i traktoren. Den finnes i tre funksjonaliteter, og produktarkene lister dem hver for seg.
TC-BAS (basis). Registrerer totaler for en jobb: bearbeidet areal, mengde tildelt og tidsbruk. Oppdragsdataene går inn og ut som filer gårdsprogrammet kan lese. Dette er dokumentasjon, ikke styring.
TC-GEO (posisjonsbasert). Legger til posisjon. Arbeidet lagres der det ble gjort, så du får ut kart over hva som faktisk ble tildelt, og et tildelingskart kan styre mengden etter hvor du kjører. Det er her variabel tildeling hører hjemme. Task Controller trenger da signal fra en GPS-mottaker.
TC-SC (seksjonskontroll). Slår seksjoner på redskapet av og på etter posisjon. Bomseksjonene på sprøyta eller radene på såmaskinen stenger når de kommer inn over areal som allerede er behandlet, og åpner igjen når de når ubehandlet jord. Mindre overlapp på hver vendeteig. Både traktoren og redskapet må støtte funksjonen. Veiledningen om seksjonskontroll viser hva et fungerende oppsett krever.
Hva traktoren forteller redskapet: TECU
Tractor ECU, eller TECU, er traktorens egen stemme på bussen. Den sender ut det redskapet trenger å vite om traktoren: kjørehastighet, hjulhastighet, turtall på kraftuttaket, posisjonen på bakløftet og lignende verdier. En gjødselspreder bruker kjørehastigheten til å holde riktig mengde. En presse kan lese turtallet på kraftuttaket. En såmaskin kan bruke løfteposisjonen til å vite når den er løftet på vendeteigen. Hvor mye traktoren sender, avhenger av klassen, som er forklart i guiden til traktor-ECU-klassene.
En beslektet funksjonalitet, TIM (Tractor Implement Management), går motsatt vei. Da ber redskapet traktoren om å gjøre noe, for eksempel endre hastighet eller heve løftet. Det krever støtte på begge maskinene og at føreren godkjenner det i hytta.
ISOBUS-ordliste
De vanligste begrepene står under. Alle forkortelsene fra A til Å finner du i ISOBUS-ordboken.
| Begrep | Hva det betyr |
|---|---|
| VT / UT | Terminalskjermen i hytta som viser betjeningen for redskapet. VT er ISO-navnet, UT er navnet som brukes på datablad. |
| AUX-N | Tilordning av redskapsfunksjoner til knappene på joysticken og armlenet. |
| TC-BAS | Task Controller basis: registrerer totaler for jobben, som areal og mengde brukt. |
| TC-GEO | Task Controller med posisjon: kart over utført arbeid og variabel tildeling fra tildelingskart. |
| TC-SC | Task Controller seksjonskontroll: seksjonene slås av og på etter GPS-posisjon. |
| TECU | Tractor ECU: sender kjørehastighet, turtall på kraftuttaket og løfteposisjon til redskapet. |
| ECU | Elektronisk styreenhet. Elektronikkboksen på redskapet (eller traktoren) som kommuniserer på bussen. |
| Object pool | Pakken med skjermbilder, knapper og ikoner som redskapet laster opp til terminalen. |
| IBBC | Implement Bus Breakaway Connector: standardnavnet på den utvendige ISOBUS-kontakten bak. |
Mer om hva en ECU på redskapet gjør, og hva du bør kreve av den: ISOBUS ECU for implements (på engelsk).
Hva «ISOBUS-klar» betyr i et produktark
Mindre enn det høres ut som. ISO 11783 definerer ikke «ISOBUS-klar». Begrepet kan bety et redskap som leveres med ferdig montert ECU og laster opp skjermbildene sine til terminalen din. Det kan også bety et redskap som bare har et ledningsnett klargjort for en ECU du må kjøpe i tillegg. Det samme gjelder traktorer: «ISOBUS-klar» kan bety en kontakt bak uten noen terminal i hytta.
Still to spørsmål. Leveres ECU-en ferdig montert? Hvilke funksjonaliteter støttes: UT, AUX-N, TC-BAS, TC-GEO, TC-SC? Artikkelen om ISOBUS-redskap mot redskap uten ISOBUS viser hva som endrer seg i hytta i begge tilfeller.
Slik ser du om traktoren din har ISOBUS
Tre tegn, i rekkefølge etter hvor raskt du kan sjekke dem:
- En rund 9-pinners kontakt bak. Se ved løftet og hydraulikkuttakene, under et lokk. Uten kontakt kan du ikke koble til et ISOBUS-redskap.
- En ISOBUS- eller UT-meny på terminalen. Skjermen i armlenet eller i hytta har en side for redskap, ofte merket med ISOBUS-logoen. En kontakt uten terminal lar redskapet snakke med traktoren, men du får ikke se skjermbildene til redskapet.
- Produktarket eller kompatibilitetslisten. Se etter «ISOBUS», «ISO 11783», «UT» eller «AUX-N» i spesifikasjonene for traktoren, eller slå opp modellen i terminalprodusentens kompatibilitetsliste.
Veiledningen om ISOBUS-kompatibilitet går i detalj merke for merke og viser hva hver manglende del betyr for deg.
ISOBUS på ulike traktormerker
Standarden gir samme kontakt og samme skjermprotokoll på John Deere, Fendt, Case IH, New Holland, CLAAS, Valtra, Massey Ferguson, Deutz-Fahr og Kubota. Terminalene ser forskjellige ut og menyene heter forskjellige ting, men et ISOBUS-redskap laster opp den samme object pool til alle. Forskjellene mellom merkene ligger i hvilke funksjonaliteter hver modell støtter, og hvordan hver terminal legger opp menyene for AUX-N og Task Controller. Vil du sjekke en bestemt kombinasjon av traktor og redskap, sjekker du terminalprodusentens kompatibilitetsliste og redskapsprodusentens datablad.
Dette kan du legge til selv
ISOBUS er ikke bare for redskap som hadde det fra fabrikken. En relémodul som snakker ISOBUS, gir deg utganger du slår av og på fra traktorens skjerm og joystick: arbeidslys, varsellys, magnetventiler, retningsventiler og små elektriske motorer. Modulen laster opp sin egen object pool, så hver utgang dukker opp som en navngitt knapp på terminalen og kan tilordnes en knapp på armlenet med AUX-N.
Det er det ISOBUS Block gjør: 8 reléutganger på 10 A hver, styrt fra Virtual Terminal og AUX-N-knapper. Modulen jobber bare med VT og AUX-N. Den er ikke med på dokumentasjon eller seksjonskontroll i Task Controller. Veiledningen om ettermontering av ISOBUS viser hvordan du får et eldre redskap inn på traktorskjermen på denne måten.
Når noe ikke virker
De fleste ISOBUS-problemer skyldes én av fire ting: tilkoblingen, strømmen, bussen, eller at redskapet ber om noe terminalen ikke støtter. Redskapet dukker ikke opp på skjermen, skjermen viser et gammelt oppsett, eller en AUX-N-knapp gjør ingenting. Start med feilsøkingsguiden for ISOBUS. Viser terminalen en feilkode, forklarer guiden til ISOBUS-feilkoder hvordan du leser den.
For produsenter
Bygger du redskap og vil ha dem inn på traktorskjermen, trenger du en ECU på maskinen, en object pool laget for terminalen og testing mot ekte traktorer. OEM-guiden til å gjøre et redskap ISOBUS-klart (på engelsk) viser alternativene. Vil du heller overlate ISOBUS-delen til noen andre? ETERVO Oy, selskapet bak ISOBUS Block, utvikler og vedlikeholder ECU-programvaren og terminalens skjermbilder for redskapsprodusenter. OEM-siden beskriver det arbeidet.
Ofte stilte spørsmål
Hva står ISOBUS for?
ISOBUS er kallenavnet på ISO 11783, den internasjonale standarden for seriell kommunikasjon mellom traktor og redskap. Navnet er mer en merkelapp enn en ekte forkortelse: «ISO» for standardiseringsorganisasjonen og «BUS» for datanettverket. Ingen hos forhandleren sier «i henhold til ISO 11783». De sier ISOBUS.
Er ISOBUS og CAN-buss det samme?
Nei. CAN-bussen er ledningene og signalene som frakter meldingene. ISOBUS bygger på CAN og legger til reglene for landbruket: hvordan redskapet laster opp skjermbildene sine, hvordan knapper tilordnes, hvordan Task Controller fungerer og hvilke kontakter som brukes. Alle ISOBUS-nettverk er CAN-nettverk. Ikke alle CAN-nettverk er ISOBUS. Hvor J1939 kommer inn, står i sammenligningen av ISOBUS, CAN-buss og J1939.
Hva er en ISOBUS-traktor?
En ISOBUS-traktor har den utvendige ISOBUS-kontakten bak koblet til traktorens nettverk og en terminal i hytta som kan vise skjermbildene til redskapet. Mange støtter også tilordning av knapper med AUX-N og én eller flere funksjonaliteter i Task Controller. En traktor med kontakt, men uten terminal, har bare delvis ISOBUS.
Har alle nye traktorer ISOBUS?
Nei. ISOBUS er vanlig på mellomstore og store traktorer, og ofte standard der. På mindre traktorer og kompakttraktorer kan det være ekstrautstyr eller mangle helt. Selv der ISOBUS er montert, kan en modell støtte terminalen, men ikke Task Controller. Sjekk produktarket eller terminalprodusentens kompatibilitetsliste for akkurat din modell.
Hva brukes ISOBUS til?
Til å kjøre redskap fra traktorens egen skjerm og egne knapper. Du stiller inn og overvåker sprøyte, presse, gjødselspreder eller såmaskin på terminalen, legger redskapsfunksjoner på joysticken og registrerer jobbdata. Der begge maskinene støtter det, får du også automatisk seksjonskontroll og variabel tildeling. I tillegg kan du legge dine egne utganger, som arbeidslys og ventiler, inn på den samme skjermen.
Fungerer ISOBUS på tvers av merker?
Ja, det er hele meningen. Kontakten og skjermprotokollen er de samme på alle merker, så en Pöttinger-lessevogn kan kjøres fra en Case IH-terminal og en Kuhn-gjødselspreder fra en Fendt. Kompatibiliteten avhenger likevel av funksjonalitetene. Trenger redskapet TC-SC og traktoren mangler det, fungerer ikke seksjonskontrollen. Terminalprodusentens kompatibilitetsliste og redskapsprodusentens datablad viser hvilke kombinasjoner som virker.
Trenger du en ISOBUS-relémodul for å styre magnetventiler, arbeidslys eller hydraulikkventiler? ISOBUS Block gir deg 8 reléutganger som du styrer rett fra Virtual Terminal-skjermen i traktoren.